Delingsøkonomi

Sharing Economy
https://disruptionhub.com/the-sharing-economy/

Hva er delingsøkonomi?

Delingsøkonomi eller plattformsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper. Forretningsmodellen delingsøkonomi bygges på digitale plattformer som gjør det mulig å dele noe. Enten man leier ut bilen sin, leiligheten sin eller selger varer. Dette er med å omforme tradisjonelle strukturer i næringslivet og staten får vanskeligheter med å innkreve skatter og avgifter.

Uber har blitt et svært selskap som bruker denne forretningsmodellen. De tok, som resten av verden, Norge med storm. 30 oktober 2017 satte de økonomiklasse-varianten UberPOP på pause på grunn av mange reaksjoner fra regjeringen og taxiselskaper. Det er ingen hemmelighet at dette er en stor trussel for taxiselskapene når noe sånt kommer på banen.

Det fjerner flere ledd i bedriften og gjør slik at sjåførene får en større bit av kaka. Derfor gir det store fordeler for både sjåførene og forbrukerne. Sjåførene kan jobbe akkurat når de vil og hvor lenge de vil. Når etterspørselen er stor blir prisen for forbrukerne høyere og derfor får sjåførene bedre betalt, noe som igjen tiltrekker flere sjåfører til å sette seg i bilen å tjene noen ekstra slanter. Dette høres ut som en haug av fordeler, men det gjør det utrolig vanskelig for staten å regulere det.

Uber
https://studybreaks.com/news-politics/uber-intoxication-feature/

Når en app blir din overordnede sjef

Uber har forandret strukturer i næringslivet. En Ubersjåfør har ingen plikt til å møte på jobb hver dag fra åtte til fire. De eneste sanksjonene en Uber-sjåfør får handler om hvordan passasjerene rangerer. Er en Ubersjåfør frekk og kjører omveier vil andre passasjerer bli varslet om dette gjennom ratingen og vil derfor velge en annen sjåfør. Dette har vist seg å være et ganske genialt konsept. Når man setter seg inn i en drosje aner man ikke hva slags person man setter seg inn hos. Men en Ubersjåfør kan man velge å ikke bli hentet av hvis han har en historie av dårlige erfaringer.

Men hva med sjåførenes pensjonsordning og sykemelding? Hvem skal dekke lønna til en person som kjører Uber på fulltid? Og hvem skal passe på at sjåføren ikke kjører i mange døgn i strekk? Dette er noe av spørsmålene som blir stilt her i velferdsstaten Norge som var med å stenge ned UberPOP. Ettersom vi har så mange goder og rettigheter her i landet er det utrolig vanskelig å regulere slike digitale tjenester som dukker opp.

Kilder:

https://www.uber.com/nb-NO/blog/pausing-uberpop-in-oslo/

https://www.nrk.no/video/PS*246626

https://www.jus.uio.no/ifp/forskning/aktuelle-saker/2018/delingsokonomi.html

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/hobby-ekstrainntekt-og-smajobber/delingsokonomi/

https://arbeidslivet.no/Arbeid1/Arbeidsmarkedet/Hva-er-delingsokonomi/

https://www.aftenposten.no/norge/i/45jeg/Uber-trekker-sin-viktigste-tjeneste-fra-det-norske-markedet

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/hobby-ekstrainntekt-og-smajobber/delingsokonomi/

Kinas sosiale kreditt system

I de fleste land er bruken av et kredittsystem ikke særlig uvanlig. Bankene bruker tidligere finansiell informasjon til å forutsi om personer vil betale sine boliglån eller kredittkortregning i fremtiden.  Men i Kina har de tatt hele konseptet et par steg videre!

Bilderesultat for social credit system
https://datafloq.com/read/internet-has-problem-learn-china-sesame-credit/5192

Kinesiske myndigheter la i 2014 frem sine første planer om et sosialt kreditt system i Kina, også kjent som “The Social Credit System”. Dette er et system som skal rangere hver enkelt borger ut ifra en sosial kreditt score, som baseres på deres oppførsel og troverdighet. Programmet er i dag under en test fase, men planene er at det skal bli fullt operativt og landsomfattende innen 2020. Både private selskaper og lokale myndigheter har fått tillatelse til å teste ut systemet gjennom pilotprosjekter. Flere millioner mennesker over hele Kina er med i dette pilotprosjektet, hvor deltakelse er obligatorisk. Planen er at alle Kinas innbyggere skal inkluderes i systemet innen 2020. Det sosiale kreditt systemet skal sørge for at alle har en kreditt-historie, noe som vil bidra til økonomisk vekst i landet. Den mer kontroversielle siden av programmet er at det også skal gi det kinesiske folk en borgerscore, som skal måle deres moral og troverdighet. Staten mener de ser et moralsk forfall i Kina som korrupsjon, matskandaler, produksjon av falske produkter og svindel. Det skal derfor gis ut en score basert på en rekke innsamlede data om oppførsel. Folk kan belønnes eller straffes ut ifra deres score. Som private finansielle kredittpoeng kan en persons sosiale poeng bevege seg opp og ned i henhold til deres oppførsel. Eksempler på oppførsel som kan gi deg lavere score er dårlig kjøring, røyking i røykfrie soner, kjøp av mange videospill og publisering av falske nyheter på nett. Systemet bygger på innsamlinger av store mengder data og en minimal beskyttelse av personverner i Kina.

Chinese economy background
https://medcitynews.com/2016/09/china-digital-health/

Kina har allerede begynt å straffe folk ved å for eksempel begrense deres reising. Ni millioner mennesker har blitt blokkert fra å kjøpe billetter til innenlandsfly. Også 17 personer som nektet å utføre militærtjeneste i fjor fikk ikke starte på høyere utdanning, søke om videregående skole, eller fortsette sine studier. I juli nektet et kinesisk universitet en innkommende student sin plass fordi studentens far hadde en dårlige sosial kreditt score. Systemet straffer ikke bare personer med lav score, det belønner også personer som har en score som regnes som høy. Disse personene vil lettere få lån, bo på de beste hotellene og reise med første klasse.

Er det slik kineserne vil ha det?

Det kinesiske folket ser imidlertid ut til å ønske det nye systemet velkommen. Flere kinesiske studenter er lite kritiske og mener at de positive sidene ved systemet ville overgå de negative. En 32år gammel kinesisk entreprenør forteller at folks oppførsel i Kina har forbedret seg, etter at det sosiale kreditt systemet ble innført for ca. 6 måneder siden. Folk stopper for eksempel alltid foran fotgjengerfeltet nå, forteller han. Hvis du ikke stopper mister du jo poeng. Først var det alt vi tenkte på, men nå har det blitt en vane!

Likevel blir nok våre første tanker; bryr de seg ikke om personvern? Ser de ikke de autoritære tendensene ved et slikt system? Da systemet vil belønne de som oppfører seg bra, kunne vi da tenkte oss en slik system her i Norge? Spekulasjonene er mange og fasinasjonene er stor. Kun tiden vil vise om et slikt system vil overleve og kunne fungere som det skal. Eller om mangelen på et bedre personvern og privatliv blir for stor.

Kilder:

https://www.hf.uio.no/ikos/studier/voices-from-east-asia/the-social-credit-system.html

https://nordic.businessinsider.com/china-social-credit-system-punishments-and-rewards-explained-2018-4

https://www.ft.com/content/b5b13a5e-b847-11e5-b151-8e15c9a029fb

Automatisering i næringslivet

For bedrifter er det mange fordeler med automatisering. De reduserer kostnaden av produksjonen og ofte blir resultatet mer nøyaktig. I Norge ser vi også at dette er et brennpunkt og at det er viktig å henge med resten av verden i utviklingen av automatisering.

Vi ser en fremgang ved at automatisering har stor innvirkning for industri her til lands, Siemens og Norsk industri mener dette er viktigere enn oljefondet. Om vi klarer å bygge nok industrier inneholdende automatisert produksjon med roboter som kan jobbe uten menneskelig overvåkning, vil flere norske bedrifter produsere i Norge. For at dette skal forekomme må det lønne seg økonomisk. Dette har Sapa klart å gjøre noe med, de bygget en fabrikk på Magnor som utkonkurrerer asiatiske fabrikker. Laminat og listegiganten Berry Alloc flytter produksjonen sin fra Asia til Sapa sin fabrikk på Magnor (TU.no).

Negative konsekvenser av automatisering for arbeidsgivere er kostnaden det er å investere i ny teknologi og roboter. Dette kan være en enorm utgift som små selskaper kanskje ikke har de nødvendige økonomiske musklene til, og dermed mister muligheten til å ta del i kappløpet. I velferdsstaten Norge er vi så heldig at regjeringen bidrar med støtte til norske bedrifter (TU.no). Men hva med u-land som ikke har en regjering som har råd til å bidra økonomisk til bedriftene for å følge med resten av verden? Det er i disse landene kløften vil vokse enda større mellom de rike og de fattige.

Vil roboter stjele jobbene våre?

Det er mange som tenker at automatisering vil gjøre menneskelig arbeid unødvendig. Dette er noe man leser ofte i avisene og Nettavisen mener at automatisering og robotisering vil true 1,3 millioner jobber her til lands. Dette er hvis trendene for USA skal gjelde for Norge. I følge Oxford-rapporten vil nesten halvparten av alle jobber ligge i en høy risiko med å bli erstattet av roboter og det er de lavest betalte jobbene som er mest utsatt som butikkansatte og servitører (Nettavisen). Dette er et utsagn som kan skremmer mange her til lands. Det vil også bety at de høyt utdannede bli rikere og de lavere i samfunnet bli fattigere og stå uten jobb.

En artikkel i TU har et annet syn på saken. De mener at når stillinger digitaliseres bort vil nye stillinger komme til liv. Dog andre type stillinger, særlig fagarbeidere, teknologer og ingeniører vil bli etterspurt (TU.no). Dette betyr at ikke så veldig mange flere netto stillinger blir borte, men det støtter opp Oxford-rapporten i Nettavisen om at det er de laveste i samfunnet som blir rammet. Det viser at utdanning kommer til å ha en større og større betydning i fremtiden og at produksjonsmedarbeidere i lavere klasser vil falle mer og mer bort og dermed markere et enda tydeligere skille mellom velstående og fattig.